Prosjektblogg

Bærekraftige skole- og helsebygg i Malvik og Stjørdal kommuner

20. juli 2018 av Hilde Sætertrø

Som et resultat av nettverk for bærekraftig bygg i Trøndelag, oppstart våren 2016, har Stjørdal og Malvik kommuner økt sitt miljøfokus og fått mer innblikk i mulige løsninger for mer bærekraft. Det førte til 2 søknader til Klimasats med tildeling.

Malvik kommune skal bygge ny Vikhammer ungdomsskole til 360 elever og har høye miljøambisjoner. Utbyggingen gir en mulighet til å utrede prosjektet i et nabolagsperspektiv. Ved å utvide perspektivet til et områdenivå og ha nullutslippsområde som en langsiktig ambisjon vil det være mulig å redusere klimagassutslippene ytterligere. Malvik kommune ønsker å kartlegge hvilke tiltak som i et nabolags- og livsløpsperspektiv kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Tiltakskategorier som skal kartlegges er: Energi: Energieffektivitet, energiutveksling, fornybar energiproduksjon, energistyring. Materialer: Bygninger og infrastruktur med lavt klimafotspor.

Stjørdal kommune skal bygge ny barneskole i Hegra. Skolen skal oppføres på ei «jomfruelig» tomt i samme område som Hegra ungdomsskole, en idrettshall og en barnehage. Skolen skal dimensjoneres for ca 230-250 elever, og arealet er beregnet til ca 4500 m2. Prosjektet skal gjennomføres etter «samspillsmodellen», og konkurransen om prosjektet er kunngjort i Doffin, med tilbudsfrist 12.03.18. Endelige målsetninger med hensyn til bl.a. klima, miljø og energi skal defineres i samspillets første fase, som består av arkitektonisk utforming og prosjektering. Som et utgangspunkt for målsetningen er det i konkurransen beskrevet at sertifiseringssystemet BREEAM-NOR skal benyttes, og at nivå «Very good» eller bedre skal oppnås. Kategoriene i BREEAM-NOR som bidrar til redusert klimagassutslipp skal prioriteres.

Stjørdal kommune skal bygge nytt helsehus. Ambisjoner i prosjektet: Energi og miljø: Byggefasen: Anleggsdrift i byggefase skal være klimanøytral. Stjørdal Kommune har energileveranse over til nabobygg fra bygg som skal saneres. Disse byggene må få opprettholdt sin energiforsyning. Det midlertidige varmebehovet ønskes å være klimanøytralt. Dette gjelder også dersom strømforsyning blir berørt.

Energi: Det ønskes bygg med lavt spesifikt energiforbruk. Tekniske installasjoner skal være enkle å drifte. Lavt energiforbruk ønskes med fokus på passive tiltak. Utendørs anlegg bør ha lav energi/effektbruk. I nybygg bør solceller installeres, og være i et omfang som gir reelt energitilskudd. Energien fra solceller ønskes brukt i egen bygningskropp, med mulighet for mellomlagring av overskuddsenergi til senere bruk (elbil, utjevning av effekttopper i byggets strømforbruk etc). Det bør tilrettelegges for god infrastruktur for lading av elektriske kjøretøyer, kommunens egne så vel som gjesteparkering og elsykler. Stjørdal Helsehus er i konsesjonsområdet for fjernvarme. Varmeanlegg skal fungere ved strømbrudd.Klimatilpasset bygning: Bygningen bør demonstrere god klimatilpasning. Dette innebærer blant annet fokus på fuktsikkert bygg, og innovative løsninger for overvannshåndtering. Metodikk for planlegging og valg av løsninger: Det ønskes at BREEAM-konseptet benyttes. Det ønskes også at LCC legges til grunn. Tekniske anlegg skal prosjekteres/dimensjoneres etter reelle behov. Energi: Det ønskes bygg med lavt spesifikt energiforbruk.

Se hele listen over tildeling av Klimasats 2018

Prosjektblogg

Kommunale anskaffelsesstrategier til inspirasjon!

1. august 2018 av Ida Laustsen

Her er tre anskaffelsesstrategier som du kan la deg inspirere av!
Det er viktig å ha en anskaffelsesstrategi (eller innkjøpsstrategi; kjært barn har mange navn). En anskaffelsesstrategi er koblingen mellom de politiske målene og visjonene til kommunen, og det daglige innkjøpet av varer og tjenester. I dette blogginnlegget kan du lese mer om hvorfor det er viktig å ha en anskaffelsesstrategi. Vi i Nasjonalt program for leverandørutvikling er opptatt av å dele de gode eksemplene. Her får du tre anskaffelsesstrategier til inspirasjon og etterfølgelse, hvor det er satset på innovasjon og innovative anskaffelser!

strategi-1024x598

Flora kommune – innkjøpsstrategi

Flora kommune ligger i Sogn og Fjordane, og har 12 000 innbyggere. Flora bystyre har vedtatt innkjøpsstrategi, innkjøpsreglement og innkjøpsrutiner. Alle som gjør innkjøp og anskaffelser i Flora kommune må sette seg inn i rutinene. På alle anskaffelser over 100.000 skal det føres anskaffelsesprotokoll, og innkjøpsleder har ansvar for alle anskaffelser over 1.100.000,-. Flora kommune sin strategi fra 2017 er kort og konsis på 3 sider, og inkluderer både innovative anskaffelser og leverandørutvikling.

Larvik kommune – anskaffelsesstrategi

Larvik kommune ligger i Vestfold, og har 47 000 innbyggere. Larvik kommune ser viktigheten av å bruke anskaffelser strategisk for virksomheten sin totale måloppnåelse. Larvik kommune har en grundig og god anskaffelsesstrategi, som tar for seg de mange ulike aspektene ved anskaffelser og innkjøp. Larvik har fokus på verdiskapende, innovative og bærekraftige anskaffelser. På side 33 i strategien er det et eget avsnitt om innovative anskaffelser. Larvik kommune har gjennomført flere innovative anskaffelser, og har hatt ledelsen i fellesanskaffelsen elektronisk medisineringsstøtte hvor Larvik signerte avtale med to leverandører på vegne av 29 kommuner!

Fredrikstad kommune – anskaffelsesstrategi

Fredrikstad kommune ligger i Østfold, og har 80 000 innbyggere. Fredrikstad kommune har organisert en egen innkjøpsavdeling bestående av 5 innkjøpsrådgivere i tillegg til en innkjøpsleder. Innkjøpsavdelingen håndterer alle anskaffelser over 100 000,- kroner, bortsett fra entrepriser på eiendom- og det kommunaltekniske området. Hovedmålet er at «kommunens anskaffelser skal bidra til verdiskapning for kommunen og brukere, være innovative, ivareta samfunnsansvar og skape tillitt til Fredrikstad kommune som innkjøper.»

På DIFI sine sider finner du maler og flere eksempler på gode anskaffelsesstrategier

Pågående anskaffelse

Klimagassreduksjon i grunnarbeider

Krevende grunnforhold en rekke steder i landet medfører ofte behov for omfattende grunnforsterkning og sikringsarbeider for å hindre at skred utløses i utbyggingsprosjekter, spesielt i kvikkleireområder. I tillegg benyttes store offentlige ressurser årlig for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep, klimagassutslipp, og kostnader. Med prosjektet «Klimagassreduksjon i grunnarbeider» ble Statens vegvesen, Statsbygg og Bane NOR en av vinnerne av Innovasjon Norges «innovasjonspartnerskapskonkurranse» for 2018. I løpet av våren 2019 vil vi få svar på om det finnes leverandører og utviklingsmiljøer som tar utfordringen fra det offentlige og som kan utvikle nye løsninger som er bedre for miljøet.

Contact

 

Innovasjonspartnerskap

Problemavgrensning og første versjon av behovsbeskrivelsen

Et innovasjonspartnerskap er begrenset både i tid og utviklingsmidler. I denne første fasen er formålet å avgrense problemstillingen innenfor rammene og lage en forståelig behovbeskrivelse som markedet kan ta utgangspunkt i.

Markedskartlegging og dialog

Den neste fasen handler om å få bedre oversikt over hvilke løsninger som allerede eksisterer (innovasjonspartnerskap kan ikke benyttes dersom løsninger allerede eksisterer) og få innspill fra leverandører og eksperter på hva som er realistisk å utvikle innenfor rammen av prosjektet. Denne kunnskapen og innsikten hentes inn gjennom markedskartlegging og gjennom dialog med markedet.

Forberede konkurransegrunnlag

Med en endelig behovsbeskivelse på plass kan resten av konkurransegrunnlaget gjøres klart og offentliggjøres.

Konkurransegjennomføring innovasjonspartnerskap "Klimagassreduksjon i grunnarbeider"

De tre oppdragsgiverne Statens vegvesen, Statsbygg og Bane NOR inngår innovasjonspartnerskap med én eller flere leverandører/konsortier for utviklingsarbeidet.

Utviklingsfasen

Kjøp

Innovasjonspartnerskapet «Klimagassreduksjon i grunnarbeider» (KiG) gjennomføres som et tett samarbeid mellom Statens vegvesen (SVV), Statsbygg og Bane NOR, og tar sikte på å løse felles utfordringer. Gjennom innovasjonspartnerskapet skal de involverte partnerne gå sammen med leverandører for å utvikle helt nye løsninger for å redusere klimagassutslippene og unngå terrenginngrep knyttet til sikrings- og grunnforsterkningsarbeider i områder med kvikkleire.

Krevende grunnforhold en rekke steder i landet medfører ofte behov for omfattende grunnforsterkning og sikringsarbeider for å hindre at skred utløses i utbyggingsprosjekter, spesielt i kvikkleireområder. I tillegg benyttes store offentlige ressurser årlig for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Kvikkleire blir flytende ved omrøring, eller overbelastning. Derfor kan kvikkleireskred forplante seg flere hundre meter fra utløsningsstedet og få fatale konsekvenser, slik som Rissaskredet i 1978. Kvikkleireskred utløses både av naturlige prosesser (for eksempel erosjon), eller som følge av menneskelig aktivitet (for eksempel anleggsvirksomhet).

I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 moh. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. I tillegg medfører krav om fortetting i urbane strøk at det iverksettes prosjekter på tomter der grunnforholdene må forbedres. Disse tiltakene fører til høye kostnader og klimagassutslipp. Med de økende klimautfordringene vi har foran oss, er det behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder for å unngå at nødvendige tiltak for å øke samfunnssikkerheten og arealutnyttelsen går på bekostning av klima og miljø.

Les mer om prosjektet på Vegnett.no og om prosedyren Innovasjonspartnerskap på anskaffelser.no.

innovasjonspartnerskap-940x1024

Prosessmodell for prosedyren Innovasjonspartnerskap

20. juli 2018 av Hilde Sætertrø
I 2016 og 2017 satte et forskerteam på NTNU og TFoU søkelyset på 3 innovative anskaffelsesprosesser gjennomført av Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og AtB (adm.selskapet for kollektivtrafikk i S-Trøndelag). De viktigste funnene er at barrierene for at innovative anskaffelser skal bli tatt i bruk; lav kompetanse, risikoaversjon og lav forankring, må bearbeides og brytes ned med en helhetlig tilnærming. Dette er i tråd med de erfaringer vi gjør i Leverandørutviklingsprogrammet: Å begynne å gjennomføre innovative anskaffelser øker kompetansen, som igjen minsker opplevd risiko med både metoden og resultatene av den, samtidig med at det skapes forankring i organisasjonen og ledelsen underveis. Vi erfarer at det ene ikke nødvendigvis er på plass før det andre, f.eks. så er det ikke sikkert at en innovativ anskaffelse er 100% forankret i administrativ og politisk ledelse før prosessen starter, men at det arbeides med forankring gjennom økt forståelse av prosess og hva organisasjonen kan oppnå. Forankringsarbeid er ikke noe som gjøres «en gang for alle», men må kontinuerlig bearbeides og holdes ved like. Mindre risiko skapes med mer kompetanse, kjennskap til metodikk og å «gjøre de riktige tingene». Det danner økt begrunnelse og forståelse for hva som skjer og øker evnen til å erkjenne og ta beslutninger. Som en offentlig innkjøper sier: Vi har gått fra å være redde for å ha dialog med markedet, til å være redde når vi ikke har gjort det.

Som pådriver for og veileder i innovative anskaffelser er det godt å vite at vi har fått bekreftet gjennom forskning at å ta i bruk innovative anskaffelser er den beste måten å bryte ned barrierene på. Øvelse gjør mester!

Et styrket øko-system for innovative anskaffelser

Forskningsprosjektet fant også at suksess med innovative anskaffelser er avhengig av et velfungerende øko-system for slike prosesser. Både offentlig oppdragsgiver, eksterne samarbeidspartnere som leverandører, myndigheter og virkemiddelapparat påvirker mulighetene for å lykkes med innovative anskaffelser. Et styrket øko-system er det Leverandørutviklingsprogrammet vil arbeide med i årene som kommer, og forskerteamet ønsker å se mer på hvordan dette kan gjøres ifbm et nytt forskningsarbeid som kanskje blir mulig gjennom et FORKOMMUNE-prosjekt finansiert av Forskningsrådet. I dette vil fortrinnsvis 4 av Norges største kommuner delta.

Forskningsprosjektet referert til over er finansiert av Regionalt Forskningsfond. Les mer om forskerteamene her: NTNU TFoU

12. juli 2018 av Harald Aas
I dialog med en del entreprenører får tilbakemelding om at de kvier seg for å investere i disse maskinene fordi de frykter at det ikke vil være nok strøm tilgjengelig på byggeplass, og at de følgelig ikke får brukt maskinene. Ifølge Hafslund er det nok strøm tilgjengelig i Oslo, men det kan være utfordringer med effekttopper ved samtidig lading. Ved å introdusere en mobil batteripakke eller andre løsninger på byggeplass løser man effektutfordringen, samtidig som man eliminerer entreprenørenes frykt for manglende strøm.

Byggherrer og entreprenører ønsker seg en slik løsning, men hverken byggherren eller entreprenøren ønsker å eie et slikt anlegg selv. Vi mener det bør være energiselskapet (strømleverandøren) eller tilbyder av provstrømsanlegget (utleieselskap) som bør eie en slik infrastruktur.

For å få nyttiggjort de gode og innovative løsningene som både er og raskt vil komme, mener vi at det er smart å ta tak i denne utfordringen – som også fremstår som en uutnyttet nisjemulighet – først som sist. Sammen med Zero, Bellona og Omsorgsbygg, inviterer Nasjonalt program for leverandørutvikling derfor til dialog med markedet for vise frem forretningsmuligheten i håp om at markedet ser potensialet og ønsker å tilby en slik løsning.

Innovasjon Norge og Enova er også interessert i å finne de gode løsningene sammen med offentlige byggherrer og relevante leverandører og vil stille på dialogen. Endelig agenda deles noe nærmere møtet til de påmeldte.

Sitter du på gode ideer eller deler av løsningen?

Da ønsker vi å ha deg med på dialogmøtet og få dine innspill – meld deg på!

Tid: mandag 27. august – kl. 8:30-12:00

Sted: Omsorgsbygg Oslo KF i Sommerrogata 1

Påmelding: https://event.nho.no/skjema/?event=10256

20. juli 2018 av Hilde Sætertrø

Prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger startet med en idé om å gjøre byggingen av omsorgsboliger mer standardisert og strømlinjeformet. Erfaring viser at mye kan gå galt, selv om man følger teknisk forskrift og veiledninger fra Husbanken. Et av målene for prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger er derfor å utvikle en behovs- og funksjonsbasert spesifikasjon som kan brukes til å kvalitetssikre at det som bygges faktisk er funksjonelt for beboere og hjelpere. Beskrivelsen skal bli god nok til at industrien kan ha den som grunnlag for å vurdere mulighetene for standardisert, industrialisert bygging av omsorgsboliger.

Mer standardisert bygging basert på en behovs- og funksjonsbasert spesifikasjon skal bidra til at det kan bygges kostnadseffektive, energieffektive og miljøeffektive omsorgsboliger som ivaretar de aktuelle brukernes behov og som legger til rette for at brukerne kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester i boligen. Dette vil kunne redusere risikoen i byggeprosjekter og effektivisere byggeprosessen, og dermed bidra til raskere bygging, høyere kvalitet og reduserte kostnader for kommunene. Målet er at prosjektets resultater skal komme kommuner over hele Norge til gode. Spesielt for mindre kommuner med små sentra kan standardisering føre til enklere og kortere prosjektperioder.

I tillegg arbeides det for å få etablert en erfaringsdatabase, slik at det enkelt blir mulig å hente ut erfaringer fra all den byggingen av omsorgsboliger som foregår: Hva fungerer godt, og hva burde vært gjort annerledes?

Gjennom arbeidet i prosjektet, har det også blitt tydelig at det er behov for å påvirke den ordinære boligbyggingen slik at det bygges boliger som det går an bo i også med forbigående eller varige helse- eller funksjonsutfordringer. Derfor kalles prosjektet også Bolig for livet. Prosjektet har fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trøndelag.

Se kalenderoppføring invitasjon til kommuner i Trøndelag som skal bygge helse- og omsorgsbygg.

behovsworkshop-funksjonelle-omsorgsboliger-300x225

Beboer i sentrum for funksjonell utforming omsorgsbolig

leverandorutvikling.no --01
Postadresse

NHO
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Besøksadresse

Næringslivets Hus
Middelthuns gate 27
Majorstuen
Se kart